Den etter hvert så beryktede kua!

Jeg tror Jomar hadde fryktelig lyst til å gi meg hodebry ettersom han forstår at jeg sjelden sliter med dens slags til daglig. En ku skulle det være, hvis det ble for vanskelig så kunne det til nød gå med en gris, men den skulle døpes Jarle. Jeg ville helst ikke få en gris oppkalt etter meg, det får være nok med et asyl mottak!  Så da var kriteriene gitt, det var bare å finne et passende stykke levende kjøtt og en donor familie som virkelig trengte hjelp, det siste var ikke så vanskelig.

Vi (min bror Jens) gikk til oppgaven med opptimisme og pågangsmot. Giverfamilien hadde vi besøkt ved en tidligere anledning, da jeg fant et bortgjemt sted langt inne i fjellene som drev med camping. Når du camper, så kommer det frammonj folk på besøk, mest unger selvfølgelig. Jeg ble invitert hjem neste dag til en familie som bodde like i nærheten og takket ja da jeg egentlig er en nysgjerrig skrue.

Jeg møtte mor sjøl, en smilende og veldig hyggelig dame og sjøl om hun ikke kunne stort engelsk, så hadde hun en datter som kunne oversette, samt at halve bygda var til stede, så språket var ikke noe problem. Ester har fem barn i alderen 4 til 21 år. Eldste datteren er giftet bort til en maasai og minstemann på fire år bor i Tanzania hos bestemor.

Etter at mannen døde for to år siden så har hun ikke kapasitet til å ha sønnen hos seg, det er mer enn nok med tre barn i skolepliktig alder. Hun håper å få råd til å hente han tilbake når han fyller syv år, da hun har lyst til at han skal få skolegang i Kenya. Ester sliter, det er det ingen tvil om. Gleden av å få klær, capser, penner fra Continental og en hel ku fra Vinjeøra var påtagende. Når de hørte at kua skulle het Monica, lo Ester godt. Det hun ikke visste var at det gikk en ku i Hemne for noen tiår siden som het Monica, og hun var visst spenna gæærn. Vi håper "vår" Monica har både dannelse og psykisk god helse og kan gi masse melk i årene som kommer.

To uker etter at Jens og jeg kjøpte kua, reiste vi innom en tur for å hilse på, denne gang med Alex de Presno som observatør. Vi fikk hilse på kua og vi campet like godt like utenfor huset til Ester denne natta. En sprudlende mor til tross for en vanskelig hverdag, vi sender en takk til Pernille og Jomar Fjelnset samt Tore Ovlien fra Continental Dekk Norge for å ha bidratt til å gjøre Ester Tumaimi og barna litt "rikere".

Bilder fra dette Godvilje besøket finner du her