Midelt, Marokko - søndag 3. februar 2007 - Vi er som turister flest

Kontrastene er store fra lange verkstedsdager til bekymringsløse og opplevelsesrike vandreturer som turist i den middelalderpregede kulturbyen "Marokko City" (som den het i riktig gamle dager). På fredagen hadde vi planlagt å se nærmere på all villskapen som vi hadde lest om. Vi dro derfor innenfor de høye røde murene som omkranser denne berberbyen ved foten av Atlasfjellene.

Geir hadde hovedansvaret for planleggingen av denne sightseeingen (et ansvar som ligger i det å være co-pilot) og undertegnede er rimelig fornøyd med utfallet av besøket og dagen. Vi så slangetemmere, akrobater og magedanserinner som vrikket sine middelaldrende mager i takt med sine ildspyttende mannlige kolleger. Vi tok oss til og med råd til å ta en rundtur med hest og vogn (hvor hestene faktisk har forskriftsmessig skinnbleier).

Vi har spist lokale retter på lokal måte og vært flinke, snille og gode turister (uten at vi gir for mye tips). Vi reiste fra Marrakesh på fredagen og har kjørt sakte, men veldig sikkert i retning nord-øst, hvor vi til slutt havnet på et hotell i en liten landsby som kostet halvparten av det vi betalte i Marrakesh. På lørdag kveld kjørte Betsy oss over "kjølen" (Atlas fjellene) hvor vi fikk testet vinterdekkene våre og kjørte litt på snø og lekte litt i fonnene. Tid ble det også til en pust i bakken i solnedgangen midt i en "skavl" hvor vi kosa oss med litt sjokolade, "Et lite stykke Norge" (flyfraktet med Eli i julen). Vi endte opp på et sted langt fra vår planlagte rute, og mye kaldere enn vi hadde forestilt oss på forhånd.

Dette skrives under to lag med Atlas-ulltepper og en liten iskald marokkansk glühwein innabords.