El Kelaa des Sraghna, Marokko
Lørdag 2. februar 2008

Om det å feire seg sjøl og sin nærmeste

Det vil ved første øyekast virke noe selvisk at jeg bruker en hel blogg på meg selv og Betsy, men slik er det bare nødt til å bli i dag. Når dette ble skrevet så har vi to vært på veien i nøyaktig to år og tja, vi er vel rimelig fornøyde med oss selv på denne merkedagen. Vi er litt kry over hva vi har utrettet og skulle så absolutt hatt både bløtekake og chamipis (Betsy kanskje litt syntetisk olje og en lysegrønn Wunderbaum av norsk gran), MEN Geir klarte ikke helt å få koordinert alt på sin første dag med cape2cape.

Nå skal vi være rettferdig å si at Geir har hatt fullt opp med å organisere fredagens sightseeing i Marrakech og at redaktøren kun har gått rundt med hendene dypt i lomma. Kanskje han kunne ha tent et lys på rommet på kvelden, eller overrasket meg med en senkvelds massasje eller magedans (fortrinnsvis ikke utført av Geir selv): Å få kastet logistikk ansvaret i ansiktet sånn med en gang får være unnskyldning god nok for Geir. Dagen har vært en av de kaldeste på vår toårige reise og Betsy har gitt vår nye co-pilot et godt førsteinntrykk. Vi har fått skryt for motordur (sitat: "hun maler som en pusekatt") og at setene er så gode (nå har vi kun kjørt i tre timer da...). Så Geir gjør inntrykk på oss begge to, tre dager før han selv påstår at han er fult akklimatisert inn i rollen som co-pilot.

Tilbake til vår feiring: En kort oppsummering av det vi har gjort de siste to årene; Stemplet 42 afrikanske land, besøkt 40 forskjellige skoler, intervjuet over femti barn og tatt over 50.000 bilder av fugler, dyr, mennesker, byer og natur. Vi har brukt et ukjent beløp med penger(!) og møtt utallige mennesker som rørt ved våre hjerter og fått mange nye gode venner. Betsy kan være stolt av sine 105.000 kilometer og alle hennes venner og hjelpere. Hun har besøkt over tretti verksteder (alt fra sykkelreperatører på hjørnet til databaserte hvitfrakkede Land Rover trollmenn) og blitt klådd på av over hundre mekanikere. Hvem kan matche slike tall og slå i bordet med et slikt repertoar. Så la oss sole oss litt i glansen og få lov å være litt over gjennomsnittlig glad og sjølgode denne dagen.