Boke, Guinea
Tirsdag 11. desember 2007

Utfordringene står i kø

På mandagen var det en en fryd å kjøre på veiene i Guinea og det til tross for små hjertebank i forbindelse med smellen foran i hjul-innmaten på søndagen. Det var faktisk så stas at jeg kjørte 70 kilometer feil, måtte snu og telle 70 nye kilometer. Veldig dumt, men når du har valget i et veikryss om å ta en rustrød grusvei eller følge det sølvfargede faste dekket, ja da tok jeg en troskyldig feilvurdering. Jeg spurte om veien, men det betyr noe ganger så lite her nede.

Etter noen mil med huller ,grus og humpetitten humpetatten så ville ikke Betsy mer, Betsy hadde fått nok! Før jeg fikk bremset ned så sto alle fire hjul og girspaken var umulig å få ut av gir. Det var full stopp på en slak bakkekam og der står vi nå i sju steiner. Jeg har fått høre; "For all del, sjekk bilen nøye før du kjører inn i Guinea, der er det ikke mange Land Rovere...". Vel, har jeg tatt mine forbehold? Siste grundige sjekk var i Freetown femti mil tidligere og jeg vet sannelig ikke hva mer jeg kunne ha gjort. Nok om det! Jeg står nå på stedet hvil tre dager før det utsatte møtet med Rune Ovlien og er litt oppgitt på hans vegne.

Jeg har allerede fått besøk av en mann i moteriktig oljete kjeledress og han har startet jobben med å finne ut hva som er feil og vil komme tilbake på tirsdagsmorgenen med en kollega hvor de visstnok skal strippe hele girboksen. Første iakttakelse var at det manglet girolje!!! Hvordan dette er mulig er for meg et mysterium, men det får så være. Nå er jeg i alle fall her og kan ikke mye annet gjøre enn å slå meg til ro med tingenes tilstand (er det ikke det de sier...).

Det er tog i Guinea og jeg står 10 meter fra linja og det går et hver annen time så underholdning finnes, ellers er det ikke mye aktivitet her annet enn meg selv akkurat nå. Hva som skjer med Rune og Dakar vet jeg ikke akkurat nå.