Matadi, DRC - onsdag 9. mai 2007 - Democratic Republic of Congo

Har du sett på landskap, det er jo like vakkert som oppi Meråker! Etter de siste dagenes begivenheter, så trodde jeg ærlig talt at jeg ikke skulle klare å komme meg over grensa til Congo. Etter hver mil med nye ulyder og vanskeligere forseringer så var tvilen så absolutt tilstedeværende. Så begynte jeg å få magetrøbbel, psykiske magesmerter er ikke noe behagelig. Ved en anledning forserte jeg et vannhull så dypt at det fosset vann over dekket på panseret og inn igjennom sideruta. Bilen grov seg dypere og dypere ned i gjørma, men den brølte som en løvinne og spiste seg vei igjennom møkka og på tørt land.

Det jeg ikke likte spesielt godt på dagens etappe var at jeg så ingen andre biler, møtte en lastebil etter seks timers kjøring og da må du tro det var jubel i cupeen. Jeg klappet meg selv på skulderen og var så utrolig fornøyd. Det skulle bety at det var vei og at den kunne være kjørbar selv for Betsy. Spennende, kanskje litt i overkant akkurat i dag og jeg er imponert over innsatsen til min reisevenninne Betsy. Sjøl om hun fikk en hofteskade i dag (demperfestet foran knakk i sveiskjøten), pluss at spaden fikk seg en nesetyver og den ser ut som en krabbeklo. Skavanker til tross, når en ser på utsikten der vi campet på tirsdag kveld så kan man vel si at det er verdt slitet.