I bushen, Angola - tirsdag 8. mai 2007 - Dette skulle min bror Ove vært med på

Jeg tenkte å skrive en liten progresjonsrapport denne mandagen. Veiene er fortsatt fulle av hull, så jeg hadde planlagt et lite foredrag om hastighet, snittfart, tider og annet dritt om veiene forøvrig. Bare for å ha nevnt det, jeg var ille frustrert en periode og bøyde meg ut og banna ned i et av hullene i veien. Vet du hva, det kom et ekko!!! Jeg ropte "DRITT VEI"... Svaret som kom var "Dritt lei???

Som du forstår, så er det hullene dype... '

Rapporten glemte jeg fort da det var så mye annet som skjedde. Først så sviktet bremsene, så var det vann i diesel filteret, deretter så streika CDen og forsyne meg så tror du ikke at jeg var i godt nok humør til å hjelpe noen strandede Land Rover gutter. Slepetauet deres røk to ganger før de festet det i stigen min og da røk stigen! Tror det dagen var over med dette? Et lite uoppmerksomt øyeblikk og jeg sto i sju steiner i ei steinrøys. Jekken måtte frem og etter litt banning og jobbing, så kom vi løs. Drita varm og veldig svett kjørte jeg videre et par mil før jeg punkterte. Faktisk min første punktering på vei i løpet av femten måneder, så dekkene skal jeg ikke klage på.

Det jeg mener å si er; Så synd å oppleve alt dette alene, den jeg aller helst skulle sett ombord i Betsy akkurat nå er bror Ove. Disse opplevelsene er jeg sikker på hadde passet han som hånd i hanske.