Vi har reist fra hovedstaden Bujumbura og befinner oss nå i en liten landsby i nord-østlige delen av landet. Ngozi ligger på en fjelltopp og har ca 25.000 innbyggere og kan betegnes som en middels stor landsby omgitt av et fantastisk landskap på alle kanter. Det er grønt, vakkert og fredelig område, men en må hele tiden være på vakt da det er celler av banditter som gjemmer seg i fjellene og fungerer som en liten kreftsvulst for det sårbare og fattige Burundi.

I motsetning til nabolandene så finnes det ingen naturressurser her, de produserer kaffe, bananer og andre grønnsaker og frukter, men det er i så liten målestokk at det desverre ikke er bærekraftig.

Vi besøkte en del prosjekter på mandagen og det å cruise rundt med Michel's Jeep er en seanse i seg selv. Vi vekker enorm oppsikt både på grunn av bilen og hudfargen. Ungene løper mot oss i slik fart at det av og til er trafikk farlig. De skriker "hvitinger", "muzungus" og vinker og smiler. De voksne er også nysgjerrige og vennlige, vi har ennå ikke sett en langfinger eller knyttneve hytte mot oss ennå. Det gjelder faktisk alle landene som vi har kjørt gjennom siden februar.

Vi besøkte en kaffeplantasje, meieri, vannprosjekt for skolebarn og en liten pygme landsby. På onsdag skal vi få være med Michel og kollegene hans i Verdens Matvare Program på et matdropp i distriktet.