På lørdagen tok vi oss også tid til å takke ja til en invitasjon om å besøke en masaai bosetning langt inne på bondelandet noen mil øst for nasjonalparken Masai Mara. Vi kjørte i utgangspunktet på en lite trafikkert grusvei og tok en avstikker 7 kilometer inn i ingenmannsland. Alt vi så var små bosettinger og en og annen masai som passet på familiens krøtter eller sau/geit.

Det var en morsom opplevelse å hilse på familiens overhode, fire hustruer og 24 barn. Det ferskeste familiemedlemmet på bare 2 måneder, eldstemann hadde fylt atten år. Vi kan fortelle at høvdingen sjøl holder en stram hånd om konene og alle barna og når du har nesten tretti barn, så må det kustus til!

Det var overraskende å se hvor godt forhold det var mellom de fire hustruene, de lo og spøkte og så mer ut som fire jevnaldrende søstre der de satt å kniste utenfor hytta. Da vi forlot høvdingen og resten av familien så tok vi likegodt med oss alle fire konene. Vel, vi ga de skyss til et bryllup ni kilometer lenger inn i skauen. Betsy var stappende full og Jens kjørte taxi til den store gullmedalje.