Noen ganger så befinner du deg så hinsides de ønskede mål, at du må klype deg i armen for å få tilbake forståelsen av at du befinner deg på et kontinent som er full av uforutsigbarhet. Med dette forståes den irritasjonen som ble ytret i forrige blogg.

Vi besøkte juvelene av nasjonalparker i et østlige Afika og rynker på nesen! Hva er nå det? Vel, vi beklager noe av det, men ikke alt! Kjører du egen bil på så elendige veier at du har dårlig magefølelse på bilens vegne, så må det være lov å vri litt på nesegrevet.

Nå har vi derimot kommet oss ut av de kostbare parkene og lever litt blant vanlige folk. Vi var så heldige å komme i kontakt med noen kjempehyggelige mennesker i landsbyen Engos Nanyokie og å se at min bror satte slik pris på dette besøket varmer godt. Jeg visste jo at han var et godt menneske og når han får ta del i det som må kalles "det virkelige Afrika", og sette så stor pris på det, ja da er jeg fornøyd.

på bildet ovenfor så ser du kveldsmaten som vi ble invitert til å ta del i på fredagskvelden.