Vi teller land nummer åtte og vi har tatt farvel med Zimbabwe for denne gang. Det vil helt sikkert komme den dagen da vi returnerer dit. Nå altså, ligger nye utfordringer foran oss og jaggu sa jeg smør! Utfordringene kom ikke mange milene innenfor grensen, da smalt det under panseret på Betsy og lysene på dashbordet begynte febrilsk å blinke foran øynene mine.

Tenkte jeg det ikke! Det var viftereima som hadde røket og takk og lov at vi hadde en i reserve... Vel, skadene var mer infløkt enn håpet. Det ene "hjulet" som viftereima går rundt i sin ferd for å gjøre både dynamo, servostyring og luft kondisjonerte forhold for Betsys arbeidsmotor tilfreds, var sprengt i filler. Der hvor det hadde vært et hjullager, var nå kun "et sort hull". Så da må vi ha profesjonell hjelp! Ringte min eminente co-pilot fra siste etappe, Jomar Fjelnset (som var på hytten) og fikk noen nyttige tips, så vi får se hvordan dette vil gå. Alt ordner seg til slutt som sauebonden Odin synger!

Siste nytt! Alt ordnet seg... Nådde kysten og fant et idyllisk men vindfullt sted 30 meter fra stranden.