På torsdag den attende mai dro vi til Zimbabwes ambassade for å ordne visum, så skulle vi finne en lege til Betsy mens vi ventet på at visumet ble klart. Beskjeden fra ambassaden var at visum ordnes ved grensepassering, så da var egentlig saken grei nok. Vi dro!

Jeg var litt spent på om jeg skulle bli stoppet ved politisperringen i Chirundu, der jeg ble ilagt en bot den 5. mai for manglende bilpapirer. Den gangen var jeg så heldig at de lot meg passere, men de skrev boten slik at jeg ikke skulle bli stoppet på ved ned til Livingstone. Nå ble det ikke så jeg kjøpte disse papirene og ble stoppet på vei opp fra Livingstone, den dagen Jomar og Pernille dro hjem. Der viste jeg den forrige boten og sa at jeg skulle betale i Lusaka. Der glemte jeg hele greia, og var derfor veldig spent og passerte sperringen uten problem. Den samme dama som ga meg de falske papirene satt, denne gang på motsatt side av veien og jeg vinket og smilte. Så det gikk fint. Nå har jeg kjøpt alle nødvendige papirer for å ferdes i Zimbabwe, så da farer vi med bedre samvittighet.