Det må innrømmes at det er et lite tomrom etter at Jomar og Pernille dro, men vi forsøker å holde koken på egenhånd. Samholdet med Jomar etter nærmere seks uker vil bli sårt savnet, nå må vi forsøke å finne ut hvor verktøyet er og gjøre tapre forsøk på vedlikehold hvis det måtte behøves. Det har liksom vært Jomar's domene i de foregående ukene og lurer på hvor mye en profesjonell mekaniker fakturerer i disse dager. Må vel bli noe voldsomt med kilometertillegg?

Betsy ble værende på bomullsplantasjen i et døgn til, da vi fant en skole, en jente og en hyggelig tolk som gjorde at vi kunne gjennomføre et intervju for barneboken. Det var et sterkt møte med en jente som ikke hadde de største materielle forutsetningene og sjøl om vi forsøker å holde en profesjonell maske med de barna vi møter, så skar det seg litt i dag. Jeg ble nødt til å bruke en "Godvilje donasjon" for å hjelpe henne litt med bøker og klær. Så vi takker for bidraget, denne gangen fra Olaug Auset (min privatsekretær og mor).