April, co-pilot Jomar's month. Denne måneden var like spennende som når jeg booket inn Tore på en fem ukers tur. Hvordan i all verden skulle det gå å ha med onkel på tur i over fire uker? Hva i all verden skulle vi prate om? De gangene jeg har møtt Jomar hjemme har vært når jeg enten hadde bilproblemer eller at det var et festlig lag, bursdag, bryllup eller begravelse (vel, ikke så festlig alltid). Når jeg kom med bilproblemer så var det som regel kjeft å få, så dette skulle bli spennende. For å fatte meg i korthet; tida med Jomar har jeg ikke ville vært foruten, det var ikke en sur gammel onkel som mønstret på Betsy skuta, det var som å reise med en på samme alder bare med to hundre flere års erfaring.

Sjøl om jeg hadde litt dårlig samvittighet med tanke på all jobbinga Jomar gjorde når vi reiste sammen, så tror jeg han gjorde det med glede. Jeg ser ikke for meg Jomar som en strandløve i silketanga sitte på en barstol å pirke i oliven med en liten regnbuefarget paraply heller. Jeg tror han heller setter nesegrevet i underlivet på en gammel Taunus og lar neglerand være neglerand. Både Betsy og jeg storkosa oss i samspann med Jomar og ser frem til at han kommer tilbake i Vest Afrika en gang, høsten 2007.

Vi reiste i tre land denne måneden og opplevde mer enn de fleste charterturister i området. Før Jomar kom så kunne han like gjerne ha møtt meg uten Betsy, da vi var millimetre fra å kollidere. Jeg forsøkte meg også med en aprilspøk i år også, men tror kanskje jeg mislyktes.

Klikk i høyremargen for å se flere måneder