På skjærtorsdag skar det seg! Jarle trodde at mørk, kullsort "skjettikk" var like lett overkommelig som annen namibisk ørkensand, men den gang ei... Den grov seg sakte men sikkert ned igjennom det seige og bløte underlaget og så sa det helt stopp. Jomar har vært ute en vinterdag før, så han rekognoserte, irettesatte og kommanderte rookien Jarle til å slutte å suge seg videre ned igjennom jorda! Så da måtte vinsjen til pers.

Vi holdt på knapt en halvtime før vi klarte å vinsje oss ut av problemet og søken etter Baobab treet fortsatte. Som en ser på bildet ovenfor så måtte co-piloten ut å gjøre skitarbeidet, mens prosjektleder satt i cockpit og sjekket kart, koordinater og været. Så hvis det er noen som drømmer om å være med en etappe på cape2cape, forstå at det ikke er noen dans på roser. Skulle til alt overmål ha kunnskaper om redningsarbeid, krisehåndtering eller annen kjøreteknisk spisskompetanse, meld deg på, Betsy og Jarle trenger deg!!!