På denne flekken ble jeg stående i 12 dager og 12 netter!!! Ikke på grunn av det var en strand full av lettkledde damer, ei heller en nasjonalpark full av eksotiske dyr. Dette var regelrett et sykeleie for Betsy. Like utenfor fødeavdelingen har jeg fått se folk komme og gå. Hvor mange barn som er kommet til verden er jeg ikke sikker på, men mange.

Og slik har jeg sittet i nesten to uker, tappende på denne datamaskinen og forsøkt å pynte litt med på weben, ta trippel backup, skrive litt mail og annet mindre viktig forefallende arbeid.

Tredje og desverre ikke den siste campen jeg oppholdt meg under tiden i Danane. Her trivdes jeg ikke så godt, da jeg var midt på markedsplassen uten gjerder og uten vakter. Ikke det at jeg lå å hakket tenner, men det var litt vel åpent etter min smak.

Er det bare jeg som ser "kjentfolk" hvor enn jeg ferdes. Ho til venstre må da være dattra til Knut Harald og Henny eller surrer jeg nå?

I de to dagene jeg var parkert på veikanten fikk jeg utrolig masse besøk. Det ble ikke mindre av at jeg fikk delt ut MI penner fra Erik. Ungene måtte stilles opp og det var opprinnelig 12 barn. Før jeg fikk stilt opp rekka var det kommet 34 stykker. Bra at det var nok penner. Her var det ikke strøm å få, så generatoren måtte startes opp.

Her jobbes det på "spreng" med å få funnet feilen som gjorde at det ble full stopp. Til tross for meget høy temperatur så var det ikke så ille å campe her. Ungene ble litt pågående, men det får tåles.

På bildet ovenfor ser du "avhørs rommet" hvor jeg ble utspurt i over en time. Utrolig nok så var jeg heldig å kunne få ta bilder, men ikke utenfor hvor jeg overnattet i Betsy. Prisen på denne campen ble ikke helt gratis da kommandøren på bildet måtte ha håndpenger for alt han skrev under avhøret. 10.000 CFA ("På grunn av at vi ikke får betalt får å jobbe her" sa han til meg.

Dette er min millitærescorte, som skulle ta meg ut av Danane og helt frem til grensen (35 km). Det kostet 15.000 CFA og var visst markedsprisen denne dagen.

Her er vakten på stedet, Mafio

Her Sophie, oversøsteren. Når vi spiste kveldsmat så satt vi alene ute på terrassen mens de andre "undersøstrene" satt inne og spiste. Her skulle det være orden må vite.

Utenfor Land Rover i Abidjan hvor vi bestilte time. Det skulle senere vise seg at hjelpen herfra var til liten nytte og problemene skulle bare så vidt begynne. Byen Abidjan kan du egentlig få billig for meg!

Her i denne bungalowen hadde Erik sin siste overnatting på sin "Turbo ferie" og en kan trygt si at det ble en knall avslutning. Vi spiste lunsj og middag så sjekkheftet fikk gåsehud, men du verden for et sted.