Hvis en overhode hadde mulighet til å forestille seg de to vidt forskjellige sinnstilstandene som vi hadde fra den ene dagen til den andre, så hadde jeg sluppet å elaborere noe videre om dette. Det var som å komme rett fra helvetes bakgård til den marmorerte hovedtrappa til Sankt Petter Hanssen ved himmelens port.

Du verden, det var da voldsomt. Ja, men så var det ferieplassen sin også da. Vi storkosa oss helt til vi fikk se regningen fra all matgilde som Eli hadde påtvunget meg. Egentlig så ville jeg spise det vi fant på stranden, krabbe, skjell og nøtter, men når du reiser med kvinnfolk så har det sin pris.

Her var det så vakkert at snørr fortonet seg som tårer fra en sjelden orkidé. Nå var ikke jeg snørrete, men Eli hadde slimantydninger i hals og hode. Merkelig nok så lot jeg meg ikke affektere av den slags barnesykdom når jeg endelig var kommet til paradiset.

Jo da, det ser jo riktig så vakkert ut, men var det verd prisen??? En skulle tro at det ville være høy sigarføring til hanen gol og at flua på veggen hadde fått sin tilfredsstillelse i alt som skjedde mellom disse fire veggene i løpet av natten. Nei da, det var som å være gift i tjue år. Hver vår seng og pyjamasen gått gjensnøret i hals og linning. Vi var så trøtte av all viraken tidligere på kvelden at vi sov (og snorket sikkert) som to grå kjedelige steiner. Det må jo sies at det var litt stas med all den luksusen, men vi trives jo best bak myggnetting og canvass vi da.