A

A

A

Ab

Abdul Salam forfølger oss på veien mot sør. Hans ide om å ta inn på en politistasjon funket utmerket. Plan var at vi stoppet ved en stasjon og ringte opp Abd Salam slik at han kunne snakke med vakthavende. Som planlagt, så gjort! Vi hadde væpnet vakt hele natten og sjøl om vi ligger tjue meter fra hovedveien og det bråker så er dette helt supert. Selveste politimesteren kom innom campen vår for å hilse på.

Abdul Salam forfølger oss på veien mot sør. Hans ide om å ta inn på en politistasjon funket utmerket. Plan var at vi stoppet ved en stasjon og ringte opp Abd Salam slik at han kunne snakke med vakthavende. Som planlagt, så gjort! Vi hadde væpnet vakt hele natten og sjøl om vi ligger tjue meter fra hovedveien og det bråker så er dette helt supert. Selveste politimesteren kom innom campen vår for å hilse på.

Vi var som vanlig spent på hva som ventet oss i Malakal, men det var i hvert fall ingen grunn til bekymring. Ter og hans kamphaner i ADRA la alt til rette for et behagelig opphold. Erlend fikk til og med eget rom innenfor portene, mens Betsy og meg selv sov på gaten. Jeg kunne valgt å sove inne, men i solidaritet med kona, så måtte jeg holde henne selskap. Ren dusj, toaletter med slike porselenskåler som du kan hvile rompa på som vi har i Norge og kulørt toalettpapir for Erlend. Nok av vann til at vi kunne vaske klær og rengjøring av Betsy. Min sovepose fikk såpe for første gang på tolv måneder, men som Jomar kunngjorde; Det er ikke bra med for mye vask.

Her sa det stopp for team cape2cape... Det er første gangen vi har måttet campe på grunn av veiforholdene og for å vente på hjelp. Vi campet her faktisk i to netter og skulle vi fulgt spådommene til Erlend så ville det blitt enda lengre.

Vi hadde ikke behøvd å campe helt nede ved sumpene første kvelden, da vi enda ikke hadde kjørt oss fast, men vi gjorde så allikevel. Erlend sa at dette kom til å bli den rareste natta han hadde opplevd i hele sitt unge liv. Øredøvende lyd av frosker og gresshopper og sang og spill fra landsbyen like i nærheten. En skal dog ikke kimse av den vakre solnedgangen, den var bare lækker.

Abdul Salam forfølger oss på veien mot sør. Hans ide om å ta inn på en politistasjon funket utmerket. Plan var at vi stoppet ved en stasjon og ringte opp Abd Salam slik at han kunne snakke med vakthavende. Som tenkt, så gjort! Vi hadde væpnet vakt hele natten og sjøl om vi lå tjue meter fra hovedveien og det trafikk støyen var verre enn en lavmælt norsk syforening, så var det absolutt en camp vi vil huske lenge.. Selveste politimesteren kom innom campen vår for å hilse på.

"Seilklubben Den Blå Nil" er møtested for alle typer overlandere, da vi lå her var det sikkert 12 forskjellige overlandere som "kom og gikk". Motorsyklister, vanlige syklister, haikende uten transport, Land Rovere og Toyotaer. Så hvis du søker et sted hvor du ønsker tips om rutevalg så kjør innom dette stedet. Det finnes en camping til i Khartoum som er rimeligere, men vi valgte altså denne som lå midt i byen. Har du en laptop med trådløs nett tilgang, så er også dette gratis her. Dusjene kunne vært renere, men kommer du fra bushen, så er det helt okay.

Seilbåter og speedbåter som ikke hadde behøvd å skjemtes i pollen i Arendal. Her kan du leie deg en skipper for en dag eller kjøpe deg båtplass for din egen lille fjording.

Dette verkstedet ble et tvingende valg ettersom jenta mi ble svakere og svakere på mandagen. Servostyringen og bremsene virket ikke og til slutt så ville hun ikke starte så lett heller. Jeg kjørte av veien og spurte etter et verksted og folk løp rundt seg sjøl og var veldig villige til å hjelpe. Klokken ti på tirsdag hadde "min" mekaniker ikke kommet ennå, så vi får se hvor langvarig dette blir. Ni mann måtte til for å dytte dama bak verkstedet slik at jeg fikk litt privatliv.

Ja, jeg måtte bare prøve det her i Sudan også. Det blir kanskje ikke så veldig mye villcamping når neste co-pilot kommer, så når er det gjort. Det var alt for langt å kjøre helt til Khartoum, så enten måtte jeg finne et slags hotell eller forsøke å finne et område med lite folk. Dette stedet lå 200 meter fra veien og passet meg ypperlig. Det var i grenseland til gigantiske jordbruksområder og ikke et hus var å se. De nakne buskene ble mitt skydd mot hovedveien, noe som kan sammenlignes med å gjemme seg bak et brett med tomme vinglass.

Dette var den dagen jeg fikk en mail i postkassen som informerte om at jeg hadde mistet sponsor støtten fra Hemne Kraftlag.

Hyggelige toll tjenestemenn var så forståelsesfulle (eller redde for at jeg skulle stikke av) at de lot meg få campe inne på området deres. Det gikk med to dager til papir arbeid før jeg var klarert og "ready" til å reise videre. Da Kassala står på listen over steder som du helst ikke skal reise til, så tok det litt ekstra tid. Jeg måtte til og med skjære av mine Betsy skilter og levere dem til politimesteren, men fikk dem tilbake senere. Hyggelige mennesker, sikker camping. Anbefales! :-)