Ser ut som jeg parkert midt i kornåkeren, men så ille er det altså ikke.

Som vanlig så forsøker vi å finne steder som ikke kryr av turister (som oss) og på jakt på et idyllisk sted ved det indiske hav måtte vi ta til takke med en parkeringsplass denne natten. Kun femti meter fra en hvit strand, men ikke idyllisk nok. Hyggelig at vi fikk være her over natten da dette egentlig er en parkering for folk som tar båten over til et sted som heter Lazy Lagoon (Latebukta).

Regelrett og bokstavelig - RETT PÅ STRANDA. Ikke nok med det, en privat strand også. Som om ikke det var nok, gratisk liketil! Det manglet bare noen som serverte en kald drink. For eksempel noen damer med fiskeskjell rundt halsen og bastskjørt som hadde klødd meg på knærne.

Vel, ikke så ryddig strand, men stranda var hvitere enn tennene mine noen gang har vært. Snakker da om tennene jeg felte før den gule rekka kom.

Hadde fire hyggelige dager hos Hanney og hennes søsken, halvannen mil nord for Dar Es Salaam. De hadde nettopp flyttet ut til denne bydelen fra en sentrumsleilighet og det var kjempegod plass. På forsiden av huset var det akkurat nok plass til at Betsy kunne stå, og sjøl om det var mye trafikk på veien fire meter unna, så gikk det kjempefint. Det var fem foreldreløse barn/voksne som ga meg husly. De mistet foreldrene i 2000 da eldste dattera var 19 år gammel. Hun har nå ansvaret for resten av flokken.

Hanneys datter fyllte seks år på lørdagen og jeg dro rundt i byen og lette etter ingredienser til å lage bursdagskake. Det ble kremkake til slutt da vi holdt på to timer for å finne en butikk som solgte kremfløte. Bildet ovenfor laget jeg i fotoshop, hvor Gertrud rir en zebra. Alt ble en stor suksess visst nok.

Jeg måtte finne en camping hvor teltet også kunne settes opp, så dette stedet som lå helt nede ved strandkanten passet godt. Sjøl om det var reservert av en "Young Life", en kristen organisasjon på seminar, så fikk vi være der i tre netter. De hadde en veldig god fish & ships, men ikke i nærheten av delikatessen på golfklubben i Lilongwe, Malawi.

Da er teltet satt opp av Rune selv, noe han ikke hadde de store problemene med å finne ut av. Han vil sikkert konfigurere det etter eget hode etter hvert, men det må han bare gjøre. Dette er ikke mitt domene...

Vi ble anbefalt å dra hit av en NOREMCO ansatt og det virker som det var et godt tips. Vi kom i seneste laget til camp igjen, men hadde da nok lys til at Rune fikk ordnet teltet. Et godt måltid med Kingfish og chips inntok vi på restauranten, hvilket var overraskende smakfullt og også mektig. For å komme på denne campen på sørsiden av byen, tok vi en fem minutters ferje som gikk fra sentrum. Veldig bra sted.

Etter fire timers støv, sand og dritt tørking, så ser Rune fornøyd ut med resultatet. Lurer på hvordan det skal gå når han er nødt til å rulle sammen teltet i regn og skitt. Her fikk jeg aller nådigst lov å ta et bilde da han koblet ut virusbeskytteren noen sekunder (også kalt myggnetting).

Dette er utsikten fra "vår" leilighet tidlig om morran. Vi har fire soverom, stor stue og kjøkken, to bad og to terasser. Kan du ha det noe bedre? Vi har til og med religions valgfrihet da det er tilbud for hinduer, muslimer og kristne. Sanjay er Noremcos mann her på øya og han hentet oss ved havnet og tok oss med til et spisested og ga oss første hånds informasjon om hva som måtte vente oss i de neste dagene. Supert sted!!!

Egen stor leilighet midt i byen til fri benyttelse, så lenge vi måtte ønske det. Egen guide med tilbud om privatsjåfør når vi tenker å bevege oss litt ut av byen. Det er ikke ende på hva Sanjay gjør for å gi oss hjemmefølelsen.

Vi tok en natt til hos Hanney og Fanney da det var enkelt og Rune slapp og sette opp teltet. Han var ikke hundre prosent fornøyd med de sanitære forholdene, men lot det gå for denne gang.

Sjøl om huset var både stor og fint, så manglet det rennende vann og de brukte kull i stedet for komfyr når de skulle lage mat. Kanskje for å spare strøm.

Rune kjørte på overtid og over gjennomsnittlig "Betys hastighet" for å nå frem til denne campen. Jeg tror han var over gjennomsnittlig glad også når han fikk se både folk, gjerder og toalett. Til og med flislagt bad, så dette var vi fornøyd med. Vi fikk også gleden av en kalddusj på morrakvisten, så dette lovet godt mot de kommende dagenes "wilderness"... Middagsmat ble det ikke, da kapteinen var småsjuk så det ble en tidlig kveld.

Campen ga et kjempegodt inntrykk og eieren holdt på å bygge ny bar, restaurant og flere bekvemmeligheter. Når vi viste han at stedet var nevnt i Bradt Guiden så ble han mektig imponert. Kanskje fører det til at det kommer varmt vann i kranene neste gang vi kommer?

Ja dette var morsomt. I hvert fall for undertegnede! Rune var ikke så begeistret når vi måtte ta til takke med bushcamping midt i den villeste bushen. Han fortalte i ettertid at dette var i overkant av hva han forventet seg av risiko da han meldte seg på turen. Det står ikke i reklamen, ei heller er det gitt advarsel om at noe slikt kan skje, men det inngår i prisen, det er alt jeg kan si. Som regel så går det bra, men det er forståelig at det blir vel mye spenning når det er flodhester, elefanter og alskens rovdyr i umiddelbar nærhet av campen.

Under grillingen fikk vi besøk av en sulten hyene. Den sto å betraktet oss tjue meter unna grillen og da jeg gikk og skulle fotografere den så var den forduftet før jeg rakk å montere blitsen på kameraet. Snakk om uflaks. Som en ser på bildet ovenfor så har det vært matfest her tidligere. Da det var lett bris da vi skulle sette i gang grillen så brukte vi benrestene til å lage ly for grillen. Smart?

Sjøl om Rune hadde mest lyst til å kjøre helt frem til Dar Es Salaam, så fant kapteinen ut at "nei, det gjør vi itj"... Så da var det lokal bondegårdscamp eller wildcamp som skulle bli løsningen. Vi fant et øde grustak og tok sjansen. I motsetning til da Jomar var med i Botswana, så kom det ingen unger og underholdt oss etter mørkets frembrudd. Vi fikk være i fred og Rune disket opp med middag (egg og bacon)

En lenge utsatt bil og koppvask fikk vi også tid til i dette grustaket av en campingplass.

Vi tok sikte på å nå Silver Sand camp igjen, for å kunne forberede oss til neste etappe på turen. Vi hadde en meget produktiv dag med vask av bil og vask av klær, hårklipp. Sykehusbesøk og kontorarbeid. Rune kjørte inn mot Dar i mørket, noe som cape2cape har som regel ikke å gjøre. Nå så jeg litt mellom fingrene denne gangen da jeg forsto på Rune at han ikke ville ha noen flere "wildcamps". Han ville ha porselens toalett og dusjmuligheter.

Arkivbilder fra et tidligere besøk ved Silver Sand

Vi fant denne sveitsisk/tanzanianske oasen midt i byen Tanga, nord i Tanzania. Dette er uten tvil byens beste restaurant og kanskje også landets beste. Porsjonene er så store at du får nesten dårlig samvittighet og smaken er upåklagelig. Første natten hadde vi kraftig regn og vi oppdaget (igjen) at det fortsatt lekker i taket på Betsy. NÅ må det bare fikses, jeg skal jo ha min mor der oppe og da bør det jo være tett.

Dette er eieren av stedet, Sepp fra Sveits. Han har vært i Tanzania i over tyve år og snakker selvfølgelig flytende KiSwahili. På bildet ser vi han i full sving med å diske opp en hærlig omelett. Alt utstyr er tipp topp og kjøkkenet er litt anderledes enn det man finner ellers i Afrika.