|

Her skal hele besetningen (unntatt kalvene) jages ut
på jordene, noe som skjer hver morgen. Et mannlig
medlem av bosettingen går da ut med sin "kraal".
Himbaene er et kveg, sau eller geit folk.

En typisk himba med den
karakteristiske rødfargen og hårfrisyren. Denne
kvinnen er gift, da hun bærer denne hodepynten i lær,
samt ringen rundt halsen.


De minste barna er ikke nødt til å farge kroppen
slik som de eldre jentene, det er som regel når de
kommer i menstruasjonsalderen at de må følge disse
tradisjonene.

Gifte kvinner har et hodeplagg laget av mykt skinn
på toppen av den flettede tilsmurte hårmanken. I
tillegg så går de med en tung halsring som består av
et slags skjell på en lærplate som henger mellom
brystene. Og en mønstret metallplate som henger
nedover ryggen. I tillegg har de tunge metallringer
rundt anklene samt andre smykker laget av kobber,
strutse egg og vevd strå.

Dette er head-man, han er
husbonden i denne bosetningen sammen med to hustruer
og seksten andre familiemedlemmer. Det sies at
årsaken til at himbaene har klart å biheholde sin
kultur og tradisjon så godt, er fordi de har levd i
så tøft og ufruktbart område av Namibia at
kolonialistene ikke har vært så interesert i å
bosette seg der.

Her er det maismel blandet med
vann som lages til en fast grøt og spises til alle
måltider, enten med grønnsaker og/eller kjøtt. For
150 år siden kom himbaene (sammen med herero stammen)
flyttende fra øst afrika som følge av en masse
migrasjon av bantu talende folkeslag. De skilte så
lag og himbaene forble i nord, mens herero folket
migrerte videre sør.

Dette er datteren til head-man og vi ble spurt om vi
hadde noen tabeletter å gi henne da hun ikke har
vært frisk de siste dagene. Himba historien
har vært forfulgt av tragedie inkludert flere
tørkeperioder, geriljakriger i forbindelse med
Namibias uavhengighetskriger og lokale kriger med
Angola. I begynnelsen av 1900 tallet ble de utsatt
for utrenskningsforsøk fra de kolinial styrkene. Nå
er det en annen tragedie som som truer himba
befolkningen oppe i nord, nemlig Epupa dam, et
demnings prosjekt.

Hver morgen smører de seg inn med en fargeblanding
som består av smør fett, rød ochre (en sten som de
får fra Angola) og lokale urter som de finner i
skogen. Dette gir kroppen en myk gylden glød som de
gjør kvinnene så attraktive, samt at det gir
beskyttelse for den kraftige ørkensolen.

Dette er bosettingens eldste medlem, bestemor til
head-man (overhodet). Vi spurte om alderen til de
forskjellige familiemedlemmene, men himbaene holder
ikke regning med årene. De bruker ikke telling eller
tall i noen sammenhenger, men begynner nå å tilpasse
seg slik at de vet forskjell på 10 og 100 Dollar.

Mennene i landsbyene er ikke så tradisjonstroe mot
himbakulturen, da de er mer åpne for å kle seg i
vestlige klær som luer, skjorter og bukser. Det er
også mer vanlig at de voksne mennene drar ut for å
jobbe i et anlegg eller veiprosjekt i andre deler av
landet og blir også mer påvirket av vestlig vaner
(eller uvaner). |