|
Evaluering av co-pilot opphold
fra Afrika til Europa med Cape2cape
Først en stor takk til deg Jarle for at jeg
fikk muligheten til å delta på turen. Uten at du
og Betsy hadde vært i Afrika, hadde ikke dette
vært mulig.
Det ble etter hvert mye snakk om evaluering av
turen. I første omgang var jeg litt usikker på
om det var jeg som ble evaluert eller om det var
turopplegget med Betsy og Jarle som skulle
evalueres. Er vel fortsatt litt usikker på
dette, men ettersom det ble nevnt at Jarle var
spent på evalueringen, tolket jeg det dit hen at
det var jeg som skulle sende inn en evaluering.
Så, hva er egentlig en evaluering? Dette må jo
gjøres skikkelig og det er sikkert mange ulike
definisjoner, men her er en:
Enkelt uttrykt betyr evaluering vurdering.
Gjennom vurdering av innsats i et prosjekt eller
tiltak er målet å frembringe ny viten som bidrar
til videreutvikling og forbedring av det
arbeidet som gjøres, eller som grunnlag for nytt
arbeid.
Evalueringen er også et spørsmål om vi gjør
"tingene riktige" og om vi gjør "de riktige
tingene". Evaluering dreier seg også om
forholdet mellom "ideal og realitet": Hvordan
stemmer realitetene i et tiltak med idealene som
tiltaket ble til ut i fra?
Min konklusjon blir dermed enkel i forhold til
hva og hvorfor jeg skal evaluere – nemlig
forhold som har betydning for at neste tur om
mulig skal bli en enda større suksess.
 Co-pilot – pilot samarbeid
Dette punktet hadde jeg overhodet ikke bekymret
meg for. Jeg kjente jo Jarle litt fra før, vi
har jo felles besteforeldre mon vite. Min
bekjentskap med Jarle begrenset seg likevel til
perioden fra vi var noen få år opp til 12-15
års alderen, men bortsett fra erfaring og snev av
modenhet var det liten endring siden da. Vi
hadde det sett fra min side utrolig trivelig,
gledde oss til hver dag på veien sammen med
Betsy, og nøt de mange fortreffelige
kaffekoppene og morsomme måltidene. Jeg fikk 4
dager på meg til å akklimatisere meg i Betsy,
navigasjon og retningssans, og så ble jeg
nærmest inkarnert i fellesskapet. Her er det
ikke mye å finpusse på til neste tur. Deling av
rom var overhodet ikke noe problem, men vi var
nøye med å ligge i hver vår seng…
Terningkast 6
Tekniske forhold, i hovedsak transportmiddel
Det er lett å komme inn på Betsy på dette
punktet. Mitt første inntrykk var at hun var
utrolig stolt og erverdig. Når jeg samtidig fikk
kjenne de gode setene og de rolige bevegelsene
ble det nesten poetisk og jeg tror de positive
kommentarene mine holdt oss gående gjennom
nesten hele Atlasfjellene. Skjønner godt at
Jarle har et forhold til henne. Nå var jeg en av
dem som fikk æren av å delta på en av de kaldere
etappene, og jeg må innrømme at et fungerende
varmeapparat og litt mindre naturlig AC kunne
vært en fordel. Samtidig var jeg litt usikker på
om hele den påbygde toppen kom til å henge på
når det blåste og knirket som verst.
Ellers var det annen teknikk så det holdt, og
etter hvert fikk jeg M+ for oppsetting av
satelittantenna og lokalisering av satelitter i
øst. Alt funket så bra at det var helt utrolig,
til tross for at utstyret etter tilstanden å
dømme hadde hatt en like tøff tur de siste 2
årene som resten av ekvipasjen. Skulle med glede
ha hatt en fullt operativ laptop å gitt bort,
men det vil vel helst gå bra en stund til.
Terningkast 4, men opplevelse holder til 6
Språk
Jeg tar selvkritikk fordi jeg hadde gjort for
lite research og pugging på forhånd og det stod
dårlig til med kunnskapene i alle tre språkene
som man opplever i Marocco; fransk, arabisk og
berber. Jeg kunne bidra litt bedre når vi nærmet
oss Spania, men ikke så mye å skryte av. Jarle
hadde fantastisk aksent i fransk, og tilløp til
gode kommentarer på arabisk, men jeg må innrømme
at jeg etter relativt kort tid avslørte at det
var mest fraser og heller lite innhold.
Problemet var at de som fikk høre det svarte på
samme språk, og da var det vanskelig å ikke la
seg avsløre. Mine kunnskaper innen latinske
språk holdt ikke til ståkarakter i fransk.
Spørsmålet blir da; er det nødvendig å kunne
språket. Vi fikk oss mat, husrom, drivstoff,
kaffe, (ikke øl, fordi det ikke var å oppdrive),
reparerte Betsy på flere måter og på de
utroligste steder og avkjørsler og nøt hver dag
(nesten). Jo, det hadde vært så utrolig moro å
bli kjent med folk ved å kunne snakke med dem,
og spesielt på slike steder som er så
forskjellig fra vår kultur og hverdag.
Konklusjonen blir nok at språkstudier fram til
neste tur vil være vesentlig for maksimalt
utbytte for pilot og alle co-piloter.
Terningkast 2, men gjennomføring 6
Møte med folk og kultur
Dette er etter min mening en av de mest
interessante elementene, sammen med mat, ved det
å reise. Språk er som nevnt over ofte en vei til
suksess, og der hadde vi problemer. Likevel
hadde vi flere hyggelig treff med mennesker som
er svært forskjellig fra oss. Ofte er det
vanskelig å bedømme hvordan man som vestlig best
skal oppføre seg når man viser tillit og
interesse. I ethvert tilfelle blir vi oppfattet
som de som har penger og som kan gi penger.
Dette kan fortones som slitsomt, men et høflig
nei takk blir ofte godtatt selv om det kanskje
må sies 10 ganger. Maroccanerne er nok av det
mer utholdende slaget med denne aktiviteten, men
det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. Man
kan jo bli fristet til å ta med slike hjem og
tilby dem jobb som selger! Høydepunktene var
mange, men folkemengden (trolig 2-3000) på det
store markedet i Midelt søndag formiddag der vi
var helt alene som hvite, og hjemmebesøket til
berberfamiliene på fjellsletta med te og kokt
egg toppet kanskje opplevelsene med folk. Ellers
var det litt sært at 7-8 unger på 5-6 år nesten
la oss ned og rev av oss klærne av ren iver i et
smug i Marrakech. Hundrevis av smilende og
vinkende barnejetere langs alle landeveiene var
jo til stadighet også en glede i hverdagen for 2
landstrykere i en bil som vakte oppsikt.
Terningkast 6
Overnatting
Her må jeg innrømme at jeg føler meg lurt, men
jeg er sjelden så fornøyd med det utfallet som
jeg er her. Ordren før avreise var sovepose og
trekk til madrassen. Så med ryggsekken halvfull
av dette la jeg av gårde. Ikke noe av delene ble
brukt, det ble bare gjestehus/motell/hotell på
etappen. Vi skylder på tekniske problemer,
bitende kulde og lange etapper (les mye
mørkekjøring). Soveposen var heller ikke
beregnet for 0-punktet, så jeg takker Jarle for
beslutningene, selv om jeg var karvolinj (hæmnværsk
og betyr hovmodig) nok til å ønske
telt-overnatting. Det er lenge siden jeg har
bodd på så mange billige og dårlige steder man
kalte hoteller, men sammenligner man pris og
standard var det nok rene luksustilstander
likevel sammenlignet med norske 70-tallshoteller
og prisen vi må betale der.
Her er det vanskelig å kommentere forbedringer
til neste tur, men det er viktig å tenke på
temperaturen i området og ta nødvendige skritt i
den forbindelse. Vil tro at andre co-piloter har
gode tips på dette punktet.
Terningkast 3, men 6 for beslutningsdyktighet
Hygiene
Jarle var snar til å advare på dette området.
Ble litt usikker på om det hadde vært mange
co-piloter som hadde hatt problemer tidligere,
og evt. måtte backe av, men har ikke fått
inntrykk av det på bloggene som ble lagt ut. Nå
må det sies at man selvsagt får se og oppleve
ting ved direkte involvering som ikke kommer
fram i bloggene, så den observasjonen behøvde
ikke å bety all verden. I og med at vi stadig
hadde tilgang til vann/av og til dusj på
overnattingsstedene bød ikke dette på noe
problem. Det er en kjent sak at det er
risikofylt å såpe seg godt inn i slike dusjer,
som tilsynelatende gir litt varmt vann, for så å
overraske med naturtemperatur fra fjellene. Det
var nok hovedårsaken til at vi luktet godt en
annen dagen. Jeg var nære ved å konkludere med
at dette punktet var upåklagelig, helt til vi en
av de siste dagene, etter en lang og strevsom
dag, tok av oss på beina på et lite hotellrom.
Jarle hadde fått pusset finskoene for noen dager
siden, var stolte av dem og hadde brukt dem hele
denne dagen også. Sandalene ble ikke særlig
brukt i byene, det var noe ved dem som liksom
lyste opp…. Jeg hadde tatt med ullsokker fra
Norge fordi det hadde gått rykter i Hemne om at
Jarle frøs på beina. Han likte dem så godt at de
fortsatt var på den 7. dagen. Etter at Jarle
også ble døsig, ble vi vel enige om at skulle
forholdet vårt fortsette, måtte sko og strømper
forsegles. Resten av kvelden ble bare hygge.
På de stedene vi dro følte du deg ikke spesielt
sær om du ikke var nydusjet, tvert imot var det
kanskje enklere å få innpass med godt brukte
klær og litt fuss.
Konklusjonen til neste tur, er at det er svært
lite klær som skal til for at det blir bra nok.
Med vårt forbruk ville vel tekstilindustrien gå
dukken, og utslippene fra vaskemidler og
produsenter bli betydelig redusert.
Terningkast 4, men 6 på klimaskalaen
Mat og drikke
Dette området er alltid spennende. Jeg har en
svakhet at jeg må smake på all slags mat uansett
hvor jeg reiser. Stort sett går det bra, selv om
magen av og til gir beskjed om at det er feil
bakterier som blir servert. Bare 2-3 ganger i
utlandet har det gått riktig galt. Maten er
etter min mening halve opplevelsen. Nå er jeg
ikke sikker på at jeg og Jarle delte behovet for
mat. Fikk vel kanskje heller inntrykk av at mine
normale måltider etter norsk standard ble sett
på som orgier og fråtsing, men jeg kom snart ned
på afrikansk standard der vi delte en petit
déjeuner (liten frokost på fransk) som bestod av
en liten ”pannekake”, kaffe og kanskje litt
syltetøy. Og jammen var det nok for oss to etter
noen dager. Og kaffen i Marocco med melk og
sukker var himmelsk, selv for en som slett ikke
er kaffeavhengig. Det må jo innrømmes at vi en
annen kvelden hadde lyst på et glass øl eller
vin, men det var normalt ikke å oppdrive. Vi var
jo ikke mer beskjedne enn at vi spurte, og på
enkelte steder anstrengte de seg og kom snikende
med en flaske under skjorta.
Mat er etter min mening nesten alltid godt, og
slik også i Marocco, mange gode og morsomme
retter og smaker.
Vi laget ikke så mye mat selv bortsett fra noen
smørbrød og litt snacks, men etter
overraskelsene å dømme fra Betsys kjøleskap og
fryseboks var det ingen ting å si på det
medbragte matlageret.
Terningkast 6 over all
Kostnader og inntekter
Å budsjettere en ferietur er alltid vanskelig,
for hva er gleden ved å dra på ferie, hvis man
ikke skal kunne unne seg litt ekstra. Har du
kanskje hørt den før. Jarle kan sikkert skrive
under på at budsjettet ofte ikke holder mål, som
han selv skriver etter 2 år: ” Vi har brukt et
ukjent beløp med penger(!)”. Er redd det ikke er
så ukjent som ekspedisjonslederen later som, men
helt sikkert er det at det er vanskelig å
budsjettere. Sunn økonomi er normalt svært
enkelt; inntektene skal helst være større enn
kostnadene. En vesentlig del av turen gikk med
til å ikke bli lurt, prute og si TIA (This Is
Africa), selv om vi var hvite og selvsagt også
hadde ønske om å betale den normale marokkanske
prisen. Det var tydelig at Jarle var dreven i
gamet, og imponerte når verkstedregningene
skulle betales. Som de fleste vet, fins det
alltids midler til slike turer hvis man virkelig
vil. Det viser seg også her, det er bare å
spare, selge hus, bil, møbler osv, eller rett og
slett låne penger. God tur!
Terningkast 3 for praksis og 6 for ideologi
Tid
For min del var tiden for knapp med 9 dager i
Betsys sete. Jeg er nok av de som misunner Jarle
tiden han har til rådighet for turen. Skulle nok
likt å ha hatt god tid til ferie, men det er jo
ikke særlig smart med hensyn til familien og de
man har rundt seg.
Det var fantastisk for meg å kunne delta på
cape2cape fordi mitt eneste mål med turen var å
være sammen med Betsy og Jarle. Det var
likegyldig hvor vi dro, hvor mye stopp vi evt.
fikk, hvor impulsiv vi måtte være, hvor vi var
og hvor lenge vi var på der. Selvsagt var de
ekstra krokene vi gjorde i Atlasfjellene utrolig
spennende, og vi ser kanskje i etterkant at vi
var utrolig heldige med de hofteproblemene Betsy
etterhvert fikk, hvor vi fikk dem og hvordan vi
fikk fikset dem. ”Carpe diem”
Terningkast 1 til meg selv og 6 til Jarle og
Betsy
Konklusjon
Det viktigste er kanskje at Jarle og Betsy ikke
er ferdig med ekspedisjonen – dermed kan det
jobbes med planlegging av den neste turen i litt
mer ordnede former i Europa enn i Afrika. Ellers
går det fort 5 år for å planlegge ny tur,
fordøye eksisterende og ikke minst finne og
bygge om den optimale doningen. Flere forslag
ligger allerede på web-sidene.
Konklusjonen fra min etappe må bare bli superb
på alle punkter. Etter min mening hadde vi det
kjempefint og jeg håper Jarle og Betsy hadde det
samme. Innstillingen på forhånd har nok mye å si
for opplevelsen, så også i dette tilfelle. Vi må
vel innrømme at vi av og til satt med hjertet
noe høyere opp i halsen enn behagelig var, etter
et titalls hofteprolapser der vi satt og så
alvorlig på hverandre uten et ord opp en ny
stigning. Jarle har et fantastisk utgangspunkt
for å planlegge en ny tur, en utrolig
tålmodighet og et rått mot – lykke til med
planleggingen!
|
